← Inspiration
personlig-udvikling

Å elske seg selv — klisjé eller kompetanse?

3 min læsning

Du har sikkert hørt det hundre ganger: "Du må elske deg selv før du kan elske andre." Det lyder vakkert. Det ser bra ut på et Instagram-innlegg. Men hva betyr det egentlig — og er det bare en pen tanke, eller er selvkjærlighet noe vi konkret kan jobbe med og utvikle? Svaret er mer nyansert enn de fleste wellness-sitater vil ha deg til å tro.

Selvkjærlighet er ikke selvtilfredshet

En av de mest utbredte misforståelsene om selvkjærlighet er at det handler om å synes man er fantastisk — å gå rundt med en urokkelig høy selvfølelse og aldri tvile på seg selv. Men forsker og psykolog Kristin Neff, som er en av verdens ledende eksperter på selvmedfølelse, peker på noe helt annet. Hun skiller mellom selvverd, som ofte er prestasjonsbasert og skjørt, og selvmedfølelse — evnen til å behandle seg selv med den samme vennligheten man ville vise en god venn i en vanskelig situasjon.

Det er en avgjørende forskjell. Selvkjærlighet handler ikke om å være blind for sine feil eller unngå ubehag. Det handler om å møte seg selv — også i de vanskelige øyeblikkene — uten overdreven selvkritikk og skam. Og det er noe man kan øve seg på.

Hva selvkjærlighet har med relasjoner å gjøre

Når vi ikke har et trygt forhold til oss selv, søker vi ofte det vi mangler hos andre. Vi kan bli avhengige av bekreftelse, bli redde for å sette grenser, eller vi kan trekke oss vekk fra nærhet av frykt for å bli avvist. Tilknytningsteorien, opprinnelig utviklet av John Bowlby og siden videreutviklet av mange andre, viser oss at måten vi lærte å forholde oss til oss selv som barn, gjenspeiler seg direkte i hvordan vi relaterer til andre som voksne.

Det betyr ikke at fortiden bestemmer fremtiden. Men det betyr at arbeidet med selvkjærlighet ikke er egoisme — det er grunnlaget for sunne, gjensidige og nærende relasjoner. Når du kan romme deg selv, har du også mer kapasitet til å romme andre.

Tre spørsmål som kan åpne noe

Selvkjærlighet er ikke et mål man når én gang for alle. Det er en praksis — noe man vender tilbake til, igjen og igjen. Og det starter ofte med små, ærlige spørsmål til seg selv. Hva trenger jeg akkurat nå — ikke hva burde jeg trenge? Hvordan snakker jeg til meg selv når jeg gjør feil? Og ville jeg snakket til noen jeg er glad i, på den måten?

Det er ikke alltid behagelig å svare ærlig på de spørsmålene. Men det er der noe begynner å bevege seg.

Selvkjærlighet er verken en klisjé eller en quick fix. Det er en kompetanse — én som kan læres, utvikles og fordypes hele livet. Og den har direkte betydning for hvordan du elsker, og hvordan du lar deg elske.

Hva ville det bety for dine relasjoner hvis du begynte å behandle deg selv med litt mer av den vennligheten du gir til andre?

Tal med AIA om dette

AIA kender disse teorier og kan hjælpe dig med at forstå dem i din egen situation.

Åbn AIA →